Årets TEKMAR-konferanse blir arrangert etter kjent oppskrift, der spennende foredragsholdere, hver for seg og samlet, belyser tidsaktuelle tema rettet mot matfiskproduksjon av laks. Her er muligheten til å få og gi impulser, og etablere nye relasjoner som kan være viktig for å «samskape» innovasjonene som skal levere morgendagens løsninger på dagens utfordringer. Konferansen setter som vanlig over 20 år fokus i skjæringspunktet mellom biologi og teknologi, i år med sesjonene:
- Sesjon 1: Velkommen og motivasjon
- Sesjon 2: Lakseoppdrett – ikke no’ stress for laks og folk?
- Sesjon 3: Digital havbruksteknologi – åpner nye verktøy for dynamikk i ansvar i lakseoppdrettet?
- Sesjon 4: Rom for samarbeid
I høst pågikk det en diskusjon om 5 millioner tonn laks i 2050 (fra den såkalte SINTEF rapporten) er en visjon eller et politisk mål, inntil grunnrenteskatt diskusjonen la seg over havbrukslandet Norge. TEKMAR har de siste 20 årene fulgt tett på utvikling og innovasjon i den sjøbaserte laksenæringen, fra en solgt mengde slaktet laks på rundt 0,5 millioner tonn i 2003, via 1,168 millioner tonn i 2013, til 1,55 millioner tonn i 2021. Tallenes tale er klare – over de første 10 årene av TEKMAR epoken økte produksjonen med over 600 000 tonn. Over de siste snart 10 årene har økningen i produksjon av laksekjøtt til sammenligning vært under 400 000 tonn. Dette må vel sies å være et stort paradoks, gitt at de siste 10 årene har vært preget av Grønne tillatelser, Utviklingstillatelser, Lakseauksjoner og sterke ønsker om vekst, samt store investeringer i en fargerik portefølje av ulike produksjonsteknologier. Spørsmålet som kan reises: Er tiden inne for en selvransakelse når fasit er at en sitter igjen med en økning i solgt mengde slaktet laks som er lavere enn i foregående 10 års epoke? Gir det grunn til å være bekymret for det som skal skje de neste 10-årene?
Enda mer bekymringsfullt blir det når en ser at dødelighetstallene de siste 20 årene har gått feil vei. Kan den sjøbaserte laksenæringen leve med den risikoen og sårbarheten som dette innebærer? Satt på spissen; kan en si at det siste ti-året har vært «lakselusindustriens» tidsalder, og er vi som næring på vei mot å gjøre det neste ti-året til «nødslakteindustriens» epoke? Vil laksenæringen så mye at den ikke får det til? Står næringen i veien for sin egen utvikling? Er det mulig å se for seg at næringen vår skal vokse seg ut av problemene?
Er vi overbevist om at produksjonsmåten vi har i dag er den riktige, og at vi skal oppskalere denne ytterligere, eller skal vi ta et skritt til siden og ta tak i de utfordringer vi skyver foran oss, f.eks. når det gjelder overlevelse, tilgang til råvarer til fiskefôr, arealtilgang og sårbare arter, m.v.? Det mangler ikke på utfordringer, men samtidig kan nye erkjennelser gjøre at man bygger mer på kunnskap, gjør investeringer, og utvikler løsninger – som gir svar på de utfordringer man har.
Forhold som krig, høye strømpriser, mangel på elektronikk og råvarer, har minnet oss på prisen for økt globalisering. Med opplevde laksepriser på over 100 NOK pr kg, og sug i markedet, skulle en tro at veien «til himmelen» likevel er klar. Samtidig ser en at myndighetenes forventninger også øker, bl.a. gjennom den nye Akvakulturforskriften som stiller økte krav til at leverandører kan dokumentere sine løsninger enda bedre. Her hjemme skal den nye Åpenhetsloven sikre allmenheten tilgang på data, og deling av data blir nødvendig for tillitt og omdømme. Samfunnets forventninger er økende til laksenæringen. Bakom ligger også EU, der blant annet antatt taxonomi innføring fra 2024 for havbruk, som ble belyst på TEKMAR 2021, samt EU sin DataACT og DataSPACE, kan både skape utfordringer, men også muligheter for laksenæringen. I tillegg skal Havbruksutvalget våren 2023 avgi sitt forslag til hvordan den fremtidige tillatelsesordningen for lakseoppdrett skal se ut.
Med bl.a. dette som bakteppe reiser TEKMAR nr. 20 grunnleggende spørsmål ved om den veien som næringen følger er den riktige, når det kommer til å produsere høykvalitets laks i voksende kvanta. Lytter vi til fiskens behov i produksjon? Behandler vi symptomene? Er næringen beredt på det som skjer innenfor digitalisering, der en bl.a. ser at myndighetene moderniserer seg innen tilsynsvirksomhet? Kan det ligge muligheter i å anvende digital havbruksteknologi for å kunne sikre den etterspurte dokumentasjon? Kan utstyrs- og tjenesteleverandørene dokumentere sine produkter, ta et større ansvar for egne løsningers prestasjoner, samt avlaste oppdrettere med å tilfredsstille myndighetenes fremtidige krav til dokumentasjon? Skal vi bli flinkere og vise at vi evner å ha en god nok kontroll på det vi gjør i dag, før vi blir for ivrig på å ta skritt videre?
TEKMAR har i 20 år vært arenaen for å sette viktig tematikk for den sjøbaserte laksenæringen på dagsorden, både gjennom «filosofisk spørsmålsreising», men også en praktisk konkretisering av hva slags løsninger som kan komme og bidra fremover. Et naturlig sted å starte er å se på kapasitetsutnyttelsen, og hvordan næringen kan realisere skjult kapasitet, bl.a., f.eks. tilknyttet de i størrelsesorden 50 millioner laksesmolt som ikke kommer frem til slaktebenken, og innebærer fravær av i størrelsesorden 250 000 tonn produsert laks. Er en «smoltkvote» veien å gå for å bringe frem nytenking og innovasjon?
TEKMAR inviterer til diskusjon rundt de store spørsmålene for laksenæringen, og det som må arbeides med konkret de neste 20-årene. Oppgaven må være å bringe frem de riktige løsninger – på de riktige utfordringer – slik at mål nr. 1 nås: å produsere flere kilo laks!
Påmelding til TEKMAR 2022 konferansen, samt stand i mingleområdet er åpent!
TEKMAR Studentarrangement: Brohode Havbruk 2050 inviterer studenter og bedrifter til mingling og speeddating 6.12. kl. 17:30 – 19:30. For detaljer se BKSnorge.no
Velkommen til TEKMAR 2022 i Trondheim 6. og 7. desember 2022!